Miljpartiet De Grnne

Det er utallige gode grunner til stemme Miljpartiet De Grnne 8. og 9. september. Allikevel har jeg frskt samle alle disse grunnene i n setning:God livskvalitet for mennesker og andre dyr, over hele verden, ogs i fremtiden.

Omstillingen til fornybarsamfunnet m starte n. Det m uansett gjres - frivillig i dag eller ufrivillig om noen r. Alle vet at oljeeventyret ikke vil vare evig. Alle vet ogs at det er en katastrofe for miljet. Allikevel satser vi alt p dette ene kortet. Oljeindustrien mottar milliarder p milliarder av kroner fra staten, mens fornybar industri kun mottar en brkdel av denne summen. Er det fornuftlig? Er det framtidsretta? Nei. Fordelene ved fase ut oljeindustrien og starte omleggingen til fornybarsamfunnet n er at vi har ressursene som kreves og tiden det tar gjre det gradvis. Vi har muligheten til f en lykkelig slutt p oljeeventyret og samtidig skape en begynnelse p det moderne fornybarsamfunnet - det vr generasjon skal leve av i fremtiden. Vi mener derfor at hele oljeindustrien m fases ut til fordel for satsing p fornybar energi, helst innen tyve r. Miljpartiet De Grnne er det eneste partiet som setter livsgrunnlaget vrt frst - planet foran profitt og kt livskvalitet fremfor et ensidig fokus p ubegrensa konomisk vekst. Vi trenger et slikt parti p Stortinget!

Miljpartiet De Grnne har blitt kra til beste parti p klima og milj, men er opptatt av mer enn dette. Vi har ogs blitt kra til det beste partiet p dyrevelferd og p asylpolitikk. I tillegg har vi politikk p de aller fleste omrder - skole, helse, landbruk, utenriks, justis, kultur, osv. Jeg skulle gjerne skrevet om alle disse punktene, men det er nok bedre g inn p www.mdg.no eller p www.gronnungdom.no. og lese alt om politikken vr der.


Om noen lurer p noe om MDG svarer jeg gjerne p alle sprsml! Jeg har vrt aktiv i partiet i snart to r n, og er med i dyrevernpolitisk gruppe og i arbeidsutvalget til Grnn Ungdom. Den siste tiden har derfor blitt brukt p valgkamp, valgkamp, valgkamp, noe som er veldig gy men ogs ganske slitsomt. Derfor er det ekstra fint se at alt strevet lnner seg - p nasjonale meningsmlinger har vi ftt opp til 5,2 prosent, noe som er et stort gjennombrudd for et miljparti i Norge. Noen f stemmer avgjr n om vi bryter sperregrensen eller ikke, og fr flere mandater inn p Stortinget. Alts teller hver eneste stemme! Bidra til det grnne gjennombruddet og stem p MDG! Vi trenger et parti p Stortinget som tr ta debatten om det som er viktig, og som vil st p for skape et medmenneskelig samfunn i kologisk balanse. Det er tross alt bevist at mer penger, mer kjpekraft, mer jobb og mer tidsklemme ikke gjr oss lykkeligere. Det som derimot gjr oss lykkeligere er tid til venner, familie, hobbyer og interesser, kreativitet, utfoldelse, deltakelse, god helse, fellesskap og trygghet. Tenk nytt - stem grnt!

Budapest.

Det er mange mysterier her i verden. Et av dem er hvordan jeg har ftt over ti nye flgere uten poste et eneste nytt innlegg p fem mneder (hei til dere). Dette innlegget skal egentlig ikke handle om mysterier, men om Budapest. I slutten av mai tok jeg med meg en veldig fin venn og reiste til Ungarns hovedstad. Vi var p to forskjellige bad, gikk oss vill i en park, drakk superbillige mojitos, kjrte gul trikk, var p toppen av byen for se p utsikten og spiste frokost p den samme kafen hver morgen.

Budapest er en veldig veldig fin by. Rolig og pen, med mange fine bygninger, koselige kafer, kule utesteder og masse trr og parker. Men fin by var ikke grunnen til at vi reiste. Grunnen ligger under bordet jeg sitter ved akkurat n. Hun heter Luna og har levd sitt frste halvannet r som gatehund i en landsby utenfor Budapest. Resten av livet skal hun tilbringe med meg. Ganske fint, ikke sant?

Dette innlegget stopper med dette bildet fra Gardermoen, men jeg lover skrive mer om Lunas liv bde fr og etter reisen til Norge om ikke s veldig lenge. Og om det er noen som lurer p noe angende adopsjon fra Ungarn er det bare sprre sprre sprre, s kan jeg f med svar i Luna-innlegget!

Er der flere som har vrt i Budapest? Fortell om opplevelser du hadde og oppdagelser du gjorde!

Alle dyr har samme verdi.

Hvorfor er det ikke greit spise en hest...

... nr det er greit spise en okse?

Hvorfor er det ikke greit spise en hund...

... nr det er greit spise et lam?

Hvorfor er det ikke greit spise en katt...

... nr det er greit spise en hne?

Hvorfor er det ikke greit spise en kanin...

... nr det er greit spise en gris?



Selv om noen har "bestemt" at noen dyr er mer verdt enn andre betyr ikke det at man m vre enig. Alle dyr opplever smerte, glede, redsel og trygghet. Alle dyr har en personlighet. Alle dyr har et nske om leve. Alle dyr ser forskjellige ut, har forskjellige sprk og forskjellige behov, men alle dyr har samme verdi. Velg handle deretter.

Best fr april 1997.

Tenk at denne filmen gikk ut p dato da jeg var syv r. Og allikevel klarte fange opp min tjueandre sommer.

Tenk at Mormor og Morfar fikk denne bten bygd da Mamma var fin liten 70-tallsjente og at man kan se p lysbildene at hele familien hjalp til og at Mormor fikk sette inn gardinene fr bten var ferdig.

Tenk at syriner kan lukte s godt.

Tenk hvor heldige mennskene er som fr dele planeten sin med s mange andre fine dyr.

Tenk at denne floraen var en gave til Pappa fra onkelen hans da han var fin liten 60-tallsgutt.

Tenk at noen kaller dette for ugress. Det er jo fine blomster og deilig kaninmat.

Tenk glede seg s mye til sommeren. Hver eneste hst og hver eneste vinter og hver eneste vr.

Om ikke kjpe nye klr.

I fjor bestemte jeg meg for ikke kjpe et eneste nytt klesplagg hele ret. Og det var mye enklere enn jeg hadde sett for meg! Reglene var som flger: Jeg fikk bare lov til kjpe brukte klr, med ett lite unntak - strmpebukser. Resultatet ble klrne p bildene nedenfor pluss et par plagg til, og et eneste par nye sko. Skoa er av merket Ethletic og ser akkurat ut som (og koster det samme som) converse. De i kologisk bomull, med FSC-sertifisert gummi, helt veganske og fairtrade-produsert. Med dette som eneste utskeielse (de andre tyskoa mine hadde hull, s jeg trengte virkelig sko) er jeg veldig fornyd med innsatsen. Det beste av alt er at jeg har vent meg helt av lysten til g i klesbutikker bare for titte, og det frister ikke lenger kjpe nye klr. Derimot synes jeg det er kjempegy vre i bruktbutikker, der det ikke henger frti like gensere etter hverandre, og der alle plagg har en liten hemmelig fortid. Derfor kommer jeg til fortsette prosjektet p ubestemt tid!

Det finnes flere grunner til at jeg slutta kjpe nye klr:

+ Jeg hadde ikke oversikt over hvilke merker og hvilke butikker som produserer klrne sine etisk. Elendige arbeidsforhold, barnearbeid, miljskader og liknende som de fleste klesprodusenter forrsaker er noe jeg ikke vil sttte. Derfor er det tryggest la vr kjpe noe som helst inntil man finner noe man er helt sikker p at man vil gi pengene sine til (som skoa jeg kjpte).

+ Mten vi kjper og forbruker p i dag er den aller strste trusselen mot jordkloden og oss som lever p den. Jeg vil ikke sttte forbrukersamfunnet ved kjpe noe jeg egentlig ikke trenger.

+ Av respekt for alle de som ikke har nok, bde av klr og annet. Jeg har mer enn jeg trenger. Ved kun kjpe brukt har jeg automatisk kjpt mindre, og jeg har ikke kjpe et eneste plagg som bare har blitt liggende i skapet.

+ Klrne datt nrmest ut av skapet da jeg pna det. Trenger man da mer? Jeg har blitt flinkere til gi bort det jeg ikke bruker og heller ha frre plagg som jeg er mer glad i.

+ Sttte bruktbutikkene! Det er viktig at det finnes miljvennlige alternativer.

Norge er ikke det beste landet for brukthandel, men som det str p Fretexlappene: Den som leter skal finne. Det kommer hele tiden inn nye klr, s om man ikke finner noe, s gjr man det kanskje uka etter. Jeg har vrt veldig lite p kleshandling (mlet var jo kjpe mindre klr) s jeg har ingen guide over de beste butikkene eller noe snt. Tipset er bare titte overalt (for man vet aldri nr det dukker opp noe fint) og prv! Mange klr kan se rare eller kjedelige ut, men blir kjempefine nr man prver dem. Den lilla genseren under for eksempel, var jeg skeptisk til fordi den s kjempestor ut og jeg visste ikke hva jeg skulle bruke den til. Men s prvde jeg den lukka igjen med stort skjerf surra rundt halsen og handlenett over skuldra, og vips s var den ytterjakke til hsten og vren!

Mine reiser i r har gtt til Berlin og Stockholm, ikke akkurat de verste byene for brukthandel. S om man planlegger en byferie og str mellom forskjellige byer, hvorfor ikke velge en der det er en kultur for brukthandel? Jeg anbefaler virkelig ta toget til Stockholm - det er billig, miljvennlig, byen er fin, og det kryr av bruktbutikker der. Dra med tom koffert og kom hjem med en full, s er man ferdig med kleshandlinga for resten av ret.

Strikkagenseren, den lilla og den hvite genseren har jeg kjpt p Fretrex i Fredrikstad, den grnne genseren i Berlin, shortsene, olaskjorta og kjolen i Stockholm og anorakken p Uff i Oslo (125kr!). Klrne p bildene kosta tilsammen rundt 1500 kroner - dette prosjektet har jeg ogs spart masse penger p!

Og husk at butikker ikke er det eneste stedet det finnes klr! Loft, kjellere, bortgjemt bakerst i klesskap... Og det man finner der er jo helt gratis! Loppemarkeder m heller ikke undervurderes, jeg fant for eksempel en genser til Peter for fem kroner da Dyrebeskyttelsen holdt loppemarked i Fredrikstad.

Jeg hper dette innlegget kan inspirere fler til bare kjpe brukt, eller i det minste kjpe mindre nye klr. Mlet mitt n er ta prosjektet videre, og lre meg stoppe sokker og reparere hull og snt, slik at jeg kan ha plaggene lenger. Jeg vil ogs lre meg sy litt ty selv, for jeg har nemlig ftt symaskin av Mormor!

Fakkeltog mot pels.

Om n uke i dag, lrdag 10. november, hper jeg alle som har mulighet gr i fekkeltog mot pels. Pelsdyrbransjen ble gitt ti r p skjerpe seg i 2002. N er det 2012, og vivet jo alle at det ikke har skjedd. Derfor er det superviktig at flere enn noen gang stiller opp og viser at sjansen har gtt fra dem - n m norsk pelsdyrproduksjon legges ned!

Bransjen selv fokuserer p at bildene vi ser i mediene av dyr med avgnagde ben og rer eller med store pne sr er avvik og brudd p regelverket. Det de ikke fokuserer p er hvorfor dyra pdrar seg slike skader i utgangspunktet. Svarer er enkelt: ville dyr mistrives i sm nettingbur.

Dyrevelferdsloven sier at dyr skal "holdes i milj som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov". Reven er en god jeger og har et naturlig revir p opp til 120 kvadratkilometer. En rev i pelsproduksjon m leve hele sitt liv i et bur p 0,8 kvadratmeter. 1,2 kavdratmeter hvis to deler bur, alts 0,6 p hver. Det gjr vondt g p netting, men det er ndvendig for en effektiv produksjon. Hva skal man ellers gjre med avfringen? Under blikktaket er det uutholdelig varmt om sommeren. Det er ingen ting ta seg til i buret. Frustrasjonen tar overhnd, og skadene kommer. Noen av skadene kan ses i form av sr, andre i form av apati og ulik stereotyp atferd. Det er ingen mening med livet.

Mink har et naturlig revir p 2,5 kilometer langs et vann eller en elv. De har svmmehud mellom trne, og tilbringer mye tid i vannet. I norsk pelsproduksjon m en mink leve i nettingbur med 0,3 kvadratmeter per dyr. Hvorfor blir det fokusert p bndene som ikke avliver fr skadene blir "ille nok"? Hvorfor fokuseres det ikke pall forskning som viser til disse dyrenes behov og at de lider i bur? Og hva skjedde med "milj som gir god atferd ut fra artstypiske behov"?

Et sted mellom 40 og 50 millioner (!!!) kroner av norske skattepenger gr hvert r til subsidiere pelsnringen. Noen av pengene gr til promotering av pels og pelsoppdrett i utlandet, det meste i Kina og Russland. Rundt en million dyr bor p pelsfarmer i Norge, og rundt 900.000 pelsyr blir drept hvert r. Rev ved f en strmfrende stang inn i begge ender av kroppen, mink ved knekking av nakke eller CO2. Kroppene blir fltt, s kastet. I tillegg til mink og rev er det i Norge ogs pelsoppdrett av kanin og chinchilla.



Veterinrforeningen er for nedleggelse, det samme er flere norske partier og en stor andel av den norske befolkningen. Allikevel fr Senterpartiet bestemme at den skal beholdes.Mt opp 10. november og vis at det er politikernes ansvar f en slutt p dette! Her er facebookarrangementet for Oslo, med linker til arrangementene i Bergen, Stavanger, Trondheim, lesund, Bod og Troms.

Instagram.

S, endelig, hundre r etter alle andre, har jeg ogs en telefon man kan bruke til mer enn ringe, sende meldinger og spille sudoku med. Selv om jeg trives i tilvrelsen som dinosaur, der jeg spiller nintendo 64, tar analoge bilder og hrer p plater, m jeg innrmme at jeg har vrt litt misunnelig p alle som har hatt instagram. Men siden jeg bare kjper ny telefon nr den jeg har blir delagt, har det ikke latt seg gjre. Fr telefonen min bestemte seg for leve sitt eget liv, og jeg mtte ha ny. Det er derfor med stor entusiasme jeg presenterer dere for mine ti frste instagrambilder!

Jeg heter sebrahest, hva heter dere?

Ps: P tirsdag hadde jeg innlegg p trykk i Dagbladet! Det handla om sirkuselefanter og den dumme dumme landbruksministeren som mener at et liv p sirkus er et bra liv for et vilt dyr. Og at Miljpartiet De Grnne sklart vil forby bruk av ville dyr i sirksus. Senterpartiet vil forvrig ogs utrydde norsk ulv og ha flere pelsfarmer. Og jeg glemte nesten... De vil satse p dyrevelferd. Haha.

Stockholm.

I august var jeg over en uke i Stockholm. Det er fint beske naboland. Ekstra fintfordi man ikke trenger fly og slippe ut ville mengder med karbondioksid. Tog fra Oslo til Stockholm og tilbake igjen fr man for firehundreognoe kroner. Og det er jo ikke s verst. I Stockholm beskte jeg og en kompis en venn av oss som bor der, og etter noen dager kom Peter ogs. Vi var p kunstmuseer, kjrte gammel trikk, bladde i rare bker i et rundt bibliotek, spiste hylleblomstsorbet, var i masse bruktbutikker, spiste lunsj i parken, gikk turer p Djurgrden, kjrte bt, spilte brettspill, var p masse kafer, var p omvisning p Stadshuset (anbefales!), og spiste oss stappmette p supergod veganmat. Det nederste bildet er utsikten fra Hermans, en billig vegetarisk spis-s-mye-du-vil-restaurant med masse veganske kaker, hurra hurra.Peter og jeg bodde ogs p en y i skjrgrden noen dager, men det fr bli et eget innlegg. Her er fine fine Stockholm!

Mine tre beste Stockholm-tips:

+ Ta deg tid til g tur p Djurgrden. Det finnes blant annet et sted hvor de dyrker kologiske grnnsaker der, og man kan plukke blomster og betale etter vekt (det nest siste bildet)!

+ Sk opp bruktbutikker i omrdet Sdermalm p forhnd og marker dem p et kart. Bruk en hel dag p oppdagelsesferd fra butikk til butikk!

+ Skjrgrdstur!

Har du vrt i Stockholm? Hva er dine beste tips?

Nr kjresten din flytter til Bergen.

Nr kjresten din flytter til Bergen for bli kunstner p ordentlig, og du er veldig stolt, men litt trist ogs, s er dette veldig fint:



ta p seg hodetelefonene, legge seg under dyna og bli lest for over skype. N leser vi Pappaen og havet.

vente p brev i postkassa.

At Peter har 600 gratis ringeminutter i mneden p telefonabonnementet sitt.

At det er supervr her og sjevr i Bergen. Det hjelper jo litt nr man er bitter for bli flytta ifra.

beske Bergen! Det var minst ti r siden sist jeg var der, s det var jo p tide.

ha en unnskyldning for poste alt for mange bilder av den fine kjresten sin p en blogg som mister flgere nr man ikke oppdatterer. Hadebra til dere som ikke klarte vente p nytt innlegg fra tidenes travleste meg, hallo til resten av dere. (Dere er mye kulere.) Kanskje noen av dere har kjrester p andre siden av landet eller andre siden av verden til og med?

Oppskrift p vegansk dessertpai.

Jeg har aldri lagt ut oppskrifter her fr, men denne er alt for god for ikke dele med alle jeg vet om. Den er lett lage og helt vegansk. Det betyr at man kan spise den med verdens beste samvittighet - den er bedre for helsa di, har lagt mye mindre press p verdens ressurser og (best av alt) ingen dyr har blitt utnyttet for lage ingrediensene. Man kan bruke hva slags br og frukt man vil, denne er med en pakke frosne kologiske skogsbr fra ica, ferske jordbr og blbr og kiwi.

Dette trenger man:

Paideig: 6 dl hvetemel, 1 dl sukker, 200 g melkefritt smr, 2 ts vaniljesukker, 1 ts bakepulver, 2 ss vann og 2 ts no egg (eggerstatning) + 4 ss vann.

Fyll: En pakke Oatly vaniljesaus, en liten pakke/pose med frosne skogsbr, 3-4 kiwi, ferske blbr og jordbr.

Slik gjr man:

Ta de frosne bra ut av fryseren i god tid s dem ikke er kalde nr paien skal spises. Bland mel, sukker, vaniljesukker og bakepulver i en bakebolle. Smuldre inn smret godt med henda. Ha to teskjeer med no egg og fire spiseskjeer kaldt vann i en egen liten bolle og visp det sammen. Ha det sammen med det andre og tilsett vannet. Blandt godt sammen med henda og lag til slutt en ball av deigen. Sett den i kjleskapet mens du rydder vekk og vasker opp det du har brukt, og skjrer opp kiwi og jordbr.

Vanlig paiform blir litt liten i forhold til hvor mye deig det blir, s finn gjerne en kakeform som er litt strre enn en paiform. Trykk deigen flat i bunnen og p kantene av formen - det skal bare vre et tynt lag. Lag masse hull med en gaffel i deigen. (Jeg vet ikke om det er ndvendig i dessertpaier, men jeg gjr det uansett.) Stek den i midten av ovnen p 200 grader til den ser ferdig ut. Jeg tar aldri tid p mat jeg lager, s jeg aner ikke hvor lenge den skal st inne. Men det er jo bare stikke litt i den og se om den er klar eller ikke. Nr den er ferdig stekt m den avkjle seg en stund fr man heller over hele pakka med vaniljesaus og s br og kiwi.

Vegansk vaniljesaus, eggerstatning og melkefritt smrfr man kjpt i de fleste strre matbutikker. Rema 1000 er ogs flinke p ha det. Vaniljesausen fra Oatly er basert p havre og er kjempegod, og det koster 13-14 kroner for en pakke p Rema 1000. "No egg" eggerstatning finner man i allergiavdelingen (med glutenfrie ting og snt), og er et pulver som man visper med kaldt vann. Funker bra for erstatte egg i kaker osv. 1ts no egg + 2 ss vann erstatter ett egg. Smr uten melk smaker like godt som vanlig smr, og brukes p akkurat samme mte.

Bak pai og inviter noen som fortjener det!

Les mer i arkivet September 2013 August 2013 Mars 2013
hits