beatle

Jeg har vært mange kule steder i verden. Jeg har til og med vært i Mummidalen. Men jeg må si at få steder slår tempelområdene utenfor Siem Reap i Kambodsja. Vi kjørte tuk-tuk fra tempel til tempel i to hele dager, og enda var det mye vi ikke fikk sett. I to hele dager gikk jeg rundt i over tusen år gamle bygninger i jungelen, med trær og røtter voksende rundt og på dem, fulle av små detaljer skjært ut i veggene, og tenkte på hvordan alt dette så ut da det var nytt. På veien møtte vi både hunder, bøfler og elefanter, og en og annen svensk turist med flippflopper, singlett og sleik.

Og ikke minst: I to hele dager sang jeg "For jeg er kongen på haugen og en jungel VIP. Jeg har nådd mitt topp, og fått et stopp, og det må jeg gjøre noe med. ... Ååå obidu, nå vil jeg bli som duuu." Ja, dere skjønner poenget. Det ene stedet minna meg mer om jungelboken enn det andre, og jeg var overlykkelig over å ha vandra rett i i Disneyland på ordentlig. Vi så til og med apekatter! Men desverre ingen Kong Louie.

"Nå vil jeg gå som du, stå som du, duuu". Ah, paint gjør susen.

Kulda får meg til å savne Hong Kong litt, men ny gammel ullgenser fra Fretex fjerner savnet. For det er ikke så mye jeg savner. Enda hvertfall. Og det er jo egentlig ikke veldig kaldt heller. Så. Jeg er hjemme igjen. Tilbake til menneskene jeg liker aller best, til myk seng, til platene, nintendoen, blomsterkoppene, frisk luft, flammer i peisen, til jul, nyttår og kos, og om en uke - siste semester på utviklingsstudier.

Fordi jeg er veldig dårlig til å gjøre det alle andre gjør, også når det kommer til bloggen, har jeg ikke tenkt til å lage noe oppsummerende 2011-innlegg eller et innlegg om hvordan jeg håper 2012 blir. Men frykt ikke. Jeg har laga min egen lille versjon, som viser noe av det jeg har holdt i henda i løpet av året.

En liten del av skogen.

En liten død krabbe som har hatt et fint liv i havet på Hvaler.

Danske kongler.

Kløvere fra hagen.

Høstblader fra Hong Kong.

Sommerfugl fra Kombodsja.

Her lånte jeg henda til Peter. Han har holdt skjell fra en strand i Hong Kong. Han kom nemlig for å besøke meg. Det gjorde Mamma også. Det var kult og koselig og bra og fint.

I 2012 håper jeg at henda mine får holde en veldig bra ferdig skrevet bacheloroppgave, store fine kopper fulle med te, markblomster, kjærestehånd, mange forskjellige kameraer, blåbær som gjør henda lilla, nintendokontroller, heklenåla jeg har fått av Oldemor, pusekatter fra hjelpesenteret, ja egentlig det jeg pleier å holde. Bortsett fra bacheloroppgaver da, det er ikke akkurat hverdagskost.

Husker dere jeg skrev at jeg håpa på å finne noen fine katter å ta bilder av i Hong Kong? Det har jeg gjort! Ikke ofte, men av og til er jeg så heldig å få møte noen. Da blir jeg overlykkelig. Som regel har jeg støtt på dem utafor sentrum. Og det er jo bra. Jeg ønsker ingen katter et liv i Hong Kong sentrum for å si den sånn. Noen ser rart på meg når jeg tar bilder av dem. En dame som gikk forbi da jeg tok bilde nummer fire sa faktisk "Haven't you seen a cat before?!" Noen mennesker altså... Men se, så fine pusekatter! Min personlige favoritt er katten i fruktesken på markedet. Gjorde dagen min hundre ganger bedre. Dyr gjør meg alltid så glad.

Det snek seg visst inn et hundebilde også.

Og en delfin! I Hong Kong finnes det rosa delfiner! Jeg har vært på delfinsafari to ganger, med en organisasjon som jobber for å redde dem. Det er nemlig færre enn hundre igjen på grunn av forurensning, overfiske, økt båttrafikk og fordi myndighetene bygger der de lever. Flyplassen for eksempel, verdens største kunstige øy, ble bygd mitt i området der delfinene bodde. Denne delfinen er grå fordi det er en baby. Dem blir rosa etterhvert som de vokser. Det er superkult. Og dem er virkelig rosa, ikke bare med rosaskjær. Elsker det.

Dyr er så fine. Faktisk det fineste som finnes. Ta godt vare på dem.

Visste du at 2011 er FNs skogår? Det synes jeg er fint. Målet er å øke bevisstheten om et bærekraftig skogbruk.

Over 300 millioner mennesker bor i skogene rundt omkring i verden. Det gjør også åtti prosent av alle plante- og dyrearter som lever på land. Men mange steder i verden forsvinner skogene veldig fort. Noen steder på grunn av tømmerhogst, noen steder på grunn av palmeoljeproduksjon, noen steder på grunn av kjøttproduksjon, og noen steder på grunn av andre ting. Siden 1950 har halvparten av verdens naturlige skoger blitt borte. Det er veldig trist, fordi skogen er så utrolig vakker. Det lever så mye fint og spennende der, også dyr og planter vi enda ikke har oppdaga. Det finnes utrydningstrua tigere, det finnes planter med medisinske virkninger, det finnes ekorn som kan fly, det finnes fossefall, og det finnes mennesker som kanskje enda ikke har hatt noe særlig kontakt med omverdenen. Bortsett fra at skogen er fin, og at det er dyr og mennesker som bor i den, er det enda en viktig grunn til å ta vare på den. Nemlig at alle mennesker på jorda er avhengig av den for å overleve. Så om regnskogen forsvinner, vil også vi i Norge bli ramma. Skogen (og særlig regnskogen) tar opp CO2en som er i lufta, og omgjør det til oksygen så vi kan puste. Vi slipper jo ut mer og mer CO2, samtidig som mer og mer skog forsvinner. Jeg synes det er ganske skremmende.

Jeg synes alle skal feire de siste seks ukene som er igjen av skogåret med en skikkelig fin tur i skogen. Ta med deg kameraet ditt og dokumenter hvor fin den er. Kanskje du kan klemme et tre også:)

Neste lørdag, 12. november, er det på tide å gå i fakkeltog igjen. Jeg hater at dette må gjøres år etter år, det skulle jo være helt unødvendig. Rundt 800.000 individer er i dette øyeblikk innesperret på livstid, mange med store fysiske og psykiske plager, kun får å bli noens kåpe eller krage. For målet med dette livet i bur er jo å bli drept og flådd. De aller færreste ville satt en hund inn i et bittelite bur for resten av livet. Hvorfor er det greit med en mink eller en rev? Titalls millioner av skattepengene våre går til opprettholdelsen av en grusom og totalt unødvendig "industri" som kun noen prosent av befolkningen vil ha. I fjor var vi over 5600 som viste at pelsdyroppdrett er tull, og i år skal vi (eller dere, jeg er jo i Hong Kong) være enda fler.

Det er fakkeltog i Oslo, Bergen, Sarpsborg, Tromsø, Kristiansand, Trondheim, Ålesund og Stavanger. Trykk på bildet for å vite mer om norsk pelsoppdrett. Jeg vil også anbefale en film på youtube som viser norsk pelsindustri på 1970-tallet. Den er fra 1977, men desverre like aktuell i dag som den var den gangen.

Ingen argumenter kan rettferdiggjøre pelsdyroppdrett. Ingen.

Jeg har faktisk aldri presentert meg selv ordentlig på denne bloggen. Og det er jo litt uvanlig. Jeg har bare presentert alt mulig annet, som for eksempel nintendoen min, mine topp fem disneyfilmer, Peter, boka mi om verdensrommet og The Biking Viking. Sistnevnte er forøvrig mitt personlige favorittinnlegg, som desverre ikke slo an hos publikum av en eller annen merkelig grunn. Null kommentarer liksom, hallo.

Å presentere meg selv. Hvorfor gjøre det nå, to og et halvt år senere? Mest fordi jeg lurer på om jeg har noen nye lesere eller ikke. Jeg mener, enten er det en som aldri får bestemt seg om bloggen min er kul nok eller ikke sånn at bloglovin' vingler mellom ti og elleve, eller så er det faktisk noen nye her, pluss noen som fant noe mer spennende å drive med. Helt greit det altså. Dessuten løy jeg litt. Hvorfor jeg vil skrive et presentasjonsinnlegg er aller mest fordi det er gøy. Her er et illustrasjonsbilde av meg som har det gøy:

Hei. Jeg heter Hanne. Jeg er tjueen år gammel og har det gøy når jeg står på toppen av Hong Kong og håret mitt blåser alle veier. Jeg liker mange ting. For eksempel dinosaurer, store tekopper, mummibøkene, jordbær, verdensrommet, hvaler, reising, disneyfilmer, markblomster, syttitallet, kart, biblioteket, havet, Afrika, kyssing, strømpebukser, skogen, star wars, jenter uten sminke, globuser, krøller, ffk, dokumentarer, matlaging, plater, fremmede katter og fargen grønn.

Jeg har superfine venner og superfin familie, og en superfin kjæreste også, så jeg er igrunn ganske fornøyd. Det jeg ikke er så fornøyd med er hvordan mange andre har det. For å lære om hvorfor verden er som den er og hva man kan gjøre med det begynte jeg på utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, og til sommeren har jeg bachelorgrad. Jeg er aller mest interessert i matproduksjon, og hvordan en vegetarisk og økologisk produksjon både er bedre for miljøet og for matsikkerheten i verden. Det er mange dyr som ikke har det bra også. Derfor er jeg vegetarianer, jobber frivillig hos hjelpesenteret til dyrebeskyttelsen, kjøper ingen dyretesta produkter, er med på demonstrasjoner for dyrs rettigheter, og stemmer på Miljøpartiet De Grønne - det eneste partiet som faktisk bryr seg om dyr. Og om miljø. Hurra. 

Og så tar jeg masse bilder. Noen av dem kan man se om man trykker her. Ellers kan jeg jo komme med litt standard faktaopplysninger som at favorittmaten min er enchiladas og at jeg kommer fra Fredrikstad men bor i Oslo og sånt. Men det er ikke så spennende. Noe som er litt mer spennende er at jeg nå faktisk verken bor i Fredrikstad eller i Oslo, men på andre siden av verden, i Hong Kong. Her ser det sånn ut:

Og så jeg som ikke liker høye bygninger engang. Men jeg liker at det er grønne fjell rundt hele byen. Og strender. Og rosa delfiner. Og buddhister som driver veganrestauranter. Men jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen til jul. Jul er den beste tiden på året. Sammen med sommerferien.

Mest av alt ønsker jeg meg en hund. Og en katt. Og noen høner og en grønnsakshage. Og at alle dager blir som en lørdags formiddag. Dette er en perfekt lørdags formiddag for meg:

Lørdags formiddag er forresten min favorittid i uka. Men det skjønte du vel. Sånn, det var siste fakta om meg. Hvordan er en perfekt lørdags formiddag for deg?

Hei. For noen uker siden var jeg på helgetur til Kina. Det høres jo litt rart ut. Men sant er det allikevel.

Der så det sånn her ut. Seriøst.

Litt kontrast til dette. (Jeg føler meg litt for liten for denne byen.)

Uansett. I Kina, nærmere bestemt i Yangshuo, var det fjell istedenfor skyskrapere. Hurra! Vi var på elvecruise på Li River, besøkte en liten landsby, spilte kinasjakk og uno, kjørte bambusflåter på Oolong River, drakk white russians til under femten kroner, besøkte en grotte med både stalakitter og stalagmitter (og superharry neonlys i alle regnbuens farger som ødela hele grotta), døde nesten hver gang vi skulle gå over veien, og spist banana pancakes til frokost. Vi spiste til og med middag på en veganrestaurant! Elsker buddhistene som driver kaféer og restauranter her.

 
Og så fikk vi hilse på vannbøfler! Høydepunktet med turen. Helt klart. Det aller beste var denne bøffelbabyen, som bare jeg fikk lov å kose med. Den var redd for alle andre. Skjønte nok at jeg aldri ville ha spist den.

Dette er fra landsbyen. Dem bærer alt i slike kurver, og solgte frukt i dem på gatene i Yangshuo.

På et av hostella var det malt flagg på alle oppbevaringsskapa. Men det norske flagget var ikke å se. Så da var det bare å finne fram maling, pensel, nynne litt på nasjonalsangen og sette i gang.

Ganske fornøyd med resultatet må jeg si. Vi fikk til og med lurt inn et lite "AaFK!" og "FFK!" Slettes ikke verst. På dette hostellet bor det også en golden retriever som heter Simba. Han sover hele dagen, og er bare sånn passe glad i å bli kosa med. Så.. Det var det fra Kina. Over og ut.

Når jeg kommer tilbake til Oslo skal jeg bo i et stort hus sammen med tre fine mennesker. Det blir fint. I sommer hadde vi innflytningsfest med Star Wars-tema. Det var over middels kult. Vi tok portretter av alle sammen, her er noen:

Jeg har faktisk aldri lagt ut bilde av meg selv på bloggen før (der man faktisk ser at det er meg) så dette er ganske banebrytende. Men det er bare dem med Star Wars-skills som skal få vite hvem som er meg. Jeg er ewoken!

Plutselig er jeg på andre siden av jorda. I Hong Kong. Og det er jo ganske kult. Selv om jeg ikke liker høye bygninger. Det er derimot liker er skolen min:

Og toetasjes trikker:

Og denne katten som bor i en bruktbutikk:

Og så liker jeg at det kosta 30 kroner å fremkalle denne filmen, og 15 kroner for å kjøpe ny film. Jeg liker at det er fine strender her med vann som nesten er like varmt som i badekaret. Jeg liker at det koster fire kroner å reise gjennom hele byen med t-banen og at det er uendelig med ting å gjøre her. Og så liker jeg såklart at jeg skal til Kina neste helg. Ordentlig-Kina altså, ikke Hong Kong. Annet enn de høye bygningene er det ikke så mye jeg ikke liker. Bortsett fra kinamaten. Det er ikke mye en vegetarianer kan velge mellom her, og det man finner på menyen er som regel ikke godt. Så hurra for en internasjonal by med restauranter fra overalt i verden som ikke er Kina!

Her er noen superenkle tips til hvordan man kan hjelpe jorda med å ha det litt bedre:

Resirkuler. Hver gang noen kaster en melkekartong i søpla dør jeg litt inni meg. Resirkulering er jo så viktig, og så enkelt. I Oslo er det ekstra enkelt, der er man så heldige å ha egne blå poser til plast og grønne til matavfall, som man kan kaste rett i søpledunken sin. Jeg håper andre kommuner lærer av dette. Inntil det skjer, kan man hverfall sortere papir/kartong/papp og glass/metall. Ha egne papirposer stående et sted i huset (for eksempel under vasken) til de to forskjellige innsamlingene, så er det superenkelt å kaste ting der istedenfor i vanlig søppel. Husk også å kaste ark, notatlapper og andre mindre ting i papir, ikke i restavfall. Jeg tror alle husstander nå har egne dunker til papir, og glass/metall kan leveres på miljøstasjoner rundt omkring - de finnes ofte i nærheten av butikker og bensinstasjoner.

Ikke bruk plastikkposer. Handleposer i plastikk er kanskje noe av det mest unødvendige som finnes. Handlenett finnes i alle størrelser og fasonger, og man kan ha massevis av ulike motiver på. I lengden vil man også spare penger på å ikke kjøpe pose hver gang man handler. Når det gjelder plastikkposer til ha frukt i, bruker jeg dem samme om og om igjen. Om man kjøper fire epler er det jo ikke noe vits i å kaste posen og ta en ny neste gang man skal ha frukt. Jeg tar med noen fruktposer hver gang jeg skal handle, det samme gjelder poser til sopp og smågodt, og legger dem tilbake i skuffen når jeg kommer hjem. Et bonus er de rare blikkene man får av personen i kassa på rimi når man kommer med druer i en kiwipose. Men hva kaster du søppelet ditt i da? spør mange. Jeg kjøper en rull med hvite avfallsposer (finnes hvertfall på rimi, sikkert andre steder også) som er laga av plast som ikke frigir farlige gasser når dem brennes - i motsetning til vanlige plastikkposer. En rull med femti poser koster ti kroner. Altså 20 øre per pose. Man sparer faktisk penger på det også! Flere øystater i Stillehavet har gjort plastikkposer forbudt, og California har nå innført forbud mot plastikkposer i butikker. Ps: Et bra tips til gaver er hjemmelaga handlenett med personlige motiver på. Se hva jeg lagde til julegaver i fjor! (Skulle gjerne beholdt alle selv. Bortsett fra den med Blue Lagoon kanskje. Unnskyld, Maren.)

Si nei til reklame. Sett et skilt på postkassa di som sier nei takk til uadressert reklame. Tenk så mye papir som kunne vært spart om ingen tok imot reklame! De aller fleste kundeaviser finnes dessuten på utgiverens nettsider, om man vil se de aktuelle tilbudene.

Innpakning. Pakk gaver inn i papir som kan kastes i papirinnsamling, for eksempel gråpapir eller avispapir. Til jul kjøper jeg en rull med gråpapir som jeg pakker inn alle julegavene med. Da kan man tegne på dem, lime på glansbilder eller klistremerker, og skrive rett på papiret. Som bånd bruker jeg silkebånd som kan brukes om igjen, eller papirbånd som kan resirkuleres. Bursdagsgaver og andre gaver man skal gi personlig er det jo egentlig ikke vits å pakke inn, bare hold dem bak ryggen og si "tadaaa".

Spis vegetarisk/vegansk. Dette er det mest miljøvennlige du som enkeltperson kan gjøre. Kjøttproduksjon står for 18% av klimagassutslippene, det vil si mer enn all transporten i hele verden tilsammen. Kjøttindustrien er ansvarlige for at enorme regnskogsområder er blitt til beitemarker eller jorder til fôrproduksjon, forbruker utrolig mye vannressurser, krever mye transport, osv. Om man hadde brukt arealene til å dyrke mat direkte til mennesker (istedenfor å la det gå via et dyr og tape det meste av sin energi per kilo) ville det vært mye mer mat til en voksende befolkning. Kjøtt er miljøversting og det motsatte av matsikkerhet.

Ikke kjøp produkter med palmeolje. Palmeoljeproduksjon er en av de største årsakene til avskogingen av regnskogene i Malaysia og Indonesia, og til at orangutangene og flere andre dyrearter er trua. Palmeolje finnes blant annet i såper og i mat. Gjør det til en vane å lese igjennom ingrediensene i all mat du kjøper. Palmeolje finnes i alle mulige matvarer, og særlig First Price bruker det mye. Palmeolje er i tillegg den mest usunne olja man kan få i seg, så det er vinn-vinn å styre unna. Om man finner et produkt man vil ha, men som det er palmeolje i, finnes det som oftest et tilsvarende produkt fra et annet merke. For eksempel er det palmeolje i Santa Maria sine tacolumper, men ikke i Old El Paso sine. Jeg har skrevet et innlegg om palmeolje her. Ps: Et bra tips til palmeoljefrie såper: Lush!

 

Velg økologisk om du kan. Sprøytemidler er verken sunt for jordsmonnet, miljøet, oss som spiser, eller for dem som jobber på jordene. Mange av jordbruksproduktene vi spiser importeres fra andre land, der verneutstyr ikke er noe arbeidsgivere sørger for, og mange tusen lider av astma og langt værre sykdommer på grunn av dette.

Vær en bevisst forbruker. Forbrukere har makt. Vær skeptisk til store multinasjonale selskaper, og let gjerne etter informasjon om selskaper du pleier å kjøpe fra. Om det kommer fram at dette selskapet er en stor miljøsynder - ikke støtt dem ved å kjøpe produktene deres. Jeg har for eksempel ikke drukket noe fra Coca Cola Company etter at jeg leste om driftsmetodene deres i en pensumbok av Vandana Shiva for et år siden.

Noen som vil dele sine små eller store miljøtips?