beatle

Berlin er en av de få byene jeg har følt meg hjemme i med en gang jeg kom dit. Den er ikke så pen som Paris, ikke så idyllisk som Amsterdam, ikke så kul som London. Den ligger ikke ved havet som Stockholm eller har like mye gammelt og spennende å se på som Roma. Men den er ekte og ærlig og bare seg selv, og jeg tror jeg liker den bedre enn alle byene nevnt over. Berlin er en sånn by man må tilbake til bare for å være der. For å spise frukt i parkene, for å mate duene, for å blåse såpeboler, for å spille med nye dinosaurkort på kafé, for å se på hunder (alle i Berlin har hund!), for å spise seg stappmett på økologisk og vegansk mat, for å gå på utstillinger, for å rote seg bort på de store bruktmarkedene, for å prøve å forstå tysk, for å gå på oppdagelsesjakt i det uenderlige. Og ikke minst for å finne ting å innrede mitt fremtidige hus med, alt brukt. Synd man ikke får med seg møbler på fly. Dette er noe av det vi brukte seks dager i Berlin på:

Kjøre verdens fineste t-bane.

Gå rundt i timesvis i koselige gater på oppdagelsesferd. Dette er hva man kan finne:

Markeder med så mye godt av frukt og grønt at jeg kunne ønske jeg kunne gått dit og kjøpt middag hver dag. For eksempel en ferdig bundt klar for å bli grønnsakssuppe.

En buss som er en kiosk.

Superkul grafitti.

Massevis av bra bruktbutikker, for eksempel en med The Millennium Falcon i taket.

En katt inne i en butikk som koser seg i skuffen med pledd.

En butikk full av lakris! Kassaapparatet var av typen med sveiv som sier pling!

Ellers har vi vært masse på kaféer med gamle møbler og trær innendørs - på dagen for å drikke kaffe eller kakao eller te og på kvelden for å drikke øl eller white russians med soyamelk. Og så ble vi helt hekta på backgammon. Flaks at dem hadde det overalt.

Vi har sett dinosaurer og lært om verdensrommet på tysk på naturhistorisk museum.

Og spist utrolig mye god veganmat! Vi ble helt overvelda over tilbudet av økologisk og vegansk mat overalt i Berlin. Butikken nærmest hostellet vårt var BioMarkt, en fullverdig økologisk matbutikk med frukt- og grøntavdeling, ferskvaredisk, husholdningsartikler, øl, vin, godteri og det hele - ja, alt som man finner i en matbutikk egentlig. Alt økologisk og masse vegansk. Utenfor var det et eget bakeri hvor vi kjøpte frokost, der fantes det veganske smørbrød, croissanter, kjeks, muffins og alt mulig. Vi var innom to ulike slike butikker, begge var kjeder. Gleda meg veldig til å komme hjem til Kiwi altså. Ellers var det superenkelt å få tak i mat rundt omkring, gatekiosker hadde for eksempel rundstykker med vegansk pålegg, couscous- eller bulgursalater, og alle kebabsjapper har falafel, og gjerne enda flere veganske alternativer. Det finnes en hel haug med vegetariske og veganske spisesteder, alt fra kaféer til fastfoodsteder med burgere osv. Og ikke minst - servitører vet hva vegansk er. "Er denne retten vegansk?" "Ikke helt, men vi gjøre den gjerne vegansk for deg!". Litt forskjell fra i Norge, hvor servitører tror at fisk er vegetarmat.

Vi har også besøkt en økologisk gård hvor vi fikk hilse på massevis av fine dyr og bli glade i sjelen. Jeg tenkte jeg kunne lage et eget innlegg om det etterhvert hvis dere vil se. Vel, alt jeg har å si på slutten er: Besøk Berlin! 

1. Jeg har vært i Berlin for første gang.

2. I hele 2012 skal jeg bare kjøpe brukte klær (men nye strømpebukser er lov). 

3. I går var vi 120 mennesker som demonstrerte mot dyr i sirkus forran Cirkus Arnardo. Og det var bare rundt 250 som kom for å se på dyreplageriet. 

Da jeg var liten sang alltid Mormor og jeg takkesang til kua før jeg drakk melk. "Kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg" osv. Det er selvfølgelig en fin ting å gjøre, det å takke kua for at den ga bort litt av melka si til deg. Men etterhvert som man leser og lærer mer om hvordan livet som melkeku er, så forstår man at et takk ikke er nok. Her kommer et innlegg om hvorfor jeg ikke drikker/spiser meieriprodukter.

"Dagens kuer stammer fra uroksen i India. Kuer er sosiale flokkdyr hvor 10-15 beslektede kuer med kalver utgjør hovedflokken, mens okser danner sine egne flokker. Kalvene går sammen med moren til de er ca. 10 måneder, og kvigekalver har et tett forhold til moren også når de er voksne. Kyr kan bevege seg flere kilometer daglig, og familieflokkene kan slå seg sammen i større flokker når de beiter eller hviler. Kuer bruker også mye tid på å stelle hverandre" (Kilde).

Dette er desverre langt fra den virkeligheten norske melkekuer opplever. 75% av dem står på bås uten å kunne snu seg, minst åtte måneder i strekk. Noen bønder tar i bruk kutrener, en strømbøyle over ryggen til kuene som tvinger dem til å gjøre fra seg på "riktig" sted ved å gi dem små elektriske støt. Mindre jobb for bonden. De resterende 25% går i løsdrift inne i en låve. Disse er ikke påkrevd å slippe ut om sommeren (Kilde).

Melkekuene er avlet frem for å produsere mest mulig melk, og norske kuer produserer gjennomsnittlig 16,4 liter hver dag, noen gir opp til 27 liter. I naturen ville de produsert akkurat nok til å mette kalven sin, ca. fire liter om dagen. For å produsere melk må kuer, som oss mennesker, bli gravide. Kuene blir kunstig inseminert en gang i året for å holde melkeproduksjonen i gang, og er drektige i ni måneder, akkurat som oss mennesker (Kilde). Båndet mellom mor og barn er veldig sterkt, allikevel blir kalven i de aller fleste tilfeller brutalt revet bort fra moren like etter fødsel. Dette er en enorm belastning for både mor (som lengter etter å være sammen med kalven sin etter å ha vært drektig i ni måneder) og for kalven som har sterke behov for samvær med moren. Mange kalver utvikler stereotyp atferd (Kilde). Jeg kunne skrevet mye mer om sykdommer og ubehageligheter som ofte rammer kuene fordi de må produsere unaturlig mye melk, om de psykiske belastningene når en kalv blir tatt fra moren, om et helt liv på bås, men ja, jeg tror dere kan tenke dere det selv. Eventuelt lese mer på kildelinkene.

Når en ku ikke lenger produserer nok melk, er hun ikke lenger verdt noe. Det er kun melka hun produserer og ikke selve livet hennes som har en verdi. Normalt er kua tre til fire år gammel når den ikke lenger lønner seg å ha, og blir da frakta med dyretransport til slakteriet, fiksert i en boks og skutt i hodet. Den døde kroppen hennes blir til kjøttdeig, biff, osv. Guttekalver må lide samme skjebne. De er kun født for at moren skal produsere melk til mennesker. Det er som regel disse man spiser når man kjøper kalvekjøtt. Jentekalvene har et tre-fire års langt liv forran seg som melkeku.

Poenget her er at et takk til kua ikke holder. Alt dette må kuene igjennom for at du skal drikke melk eller ha ost på brødskiva. Det eneste som hjelper er å være veganer. Å vise at man ikke vil støtte dette. Om du sier at du er vegetarianer men drikker melk, sier jeg at melkekyr gjennomsnittlig har et dårligere liv enn slaktekyr. Om du sier at du drikker økologisk melk, sier jeg at kua fremdeles blir kunstig befrukta og grovt utnytta for noe vi ikke trenger, og at den ender opp på samme slakteri som slaktekuene gjør. Hele industrien henger sammen. Om man støtter det ene, støtter man det andre.

Det gjør vondt å tenke på at disse herlige oksene med kule frisyrer vi hilste på i Danmark i sommer nå kanskje ligger i noens fryser.

Et kosthold uten meieriprodukter er bedre for miljøet og matsikkerheten på jorda (på samme måte som med kjøttproduksjon), og det er svært omstridt blant forskere om det er bra for helsa å drikke melk. Alle stoffer kroppen trenger som den "kun kan få gjennom melk" som Tine vil ha det til, er i virkeligheten svært enkle å få i seg uten så mye som en dråpe. For det er jo ikke akkurat kua som produserer kalsium, selv om mange tror det. Melk inneholder kalsium og andre stoffer fordi det finnes i plantene kua spiser. Som jo vi også fint kan spise, uten at det skal gå via kua. For tenk deg om - er det egentlig naturlig for oss å drikke melk? Ingen andre pattedyr drikker melk når de ikke lenger trenger morsmelk. Er det ikke litt rart at et voksent menneske drikker morsmelk - fra en ku? Flertallet av mennesker på jorda tåler ikke engang kumelk. Den er ikke ment for oss. Den er ment for kalven. Og kalven får den jo ikke. Den får morsmelkerstatning.

Jeg har vært mange kule steder i verden. Jeg har til og med vært i Mummidalen. Men jeg må si at få steder slår tempelområdene utenfor Siem Reap i Kambodsja. Vi kjørte tuk-tuk fra tempel til tempel i to hele dager, og enda var det mye vi ikke fikk sett. I to hele dager gikk jeg rundt i over tusen år gamle bygninger i jungelen, med trær og røtter voksende rundt og på dem, fulle av små detaljer skjært ut i veggene, og tenkte på hvordan alt dette så ut da det var nytt. På veien møtte vi både hunder, bøfler og elefanter, og en og annen svensk turist med flippflopper, singlett og sleik.

Og ikke minst: I to hele dager sang jeg "For jeg er kongen på haugen og en jungel VIP. Jeg har nådd mitt topp, og fått et stopp, og det må jeg gjøre noe med. ... Ååå obidu, nå vil jeg bli som duuu." Ja, dere skjønner poenget. Det ene stedet minna meg mer om jungelboken enn det andre, og jeg var overlykkelig over å ha vandra rett i i Disneyland på ordentlig. Vi så til og med apekatter! Men desverre ingen Kong Louie.

"Nå vil jeg gå som du, stå som du, duuu". Ah, paint gjør susen.

Kulda får meg til å savne Hong Kong litt, men ny gammel ullgenser fra Fretex fjerner savnet. For det er ikke så mye jeg savner. Enda hvertfall. Og det er jo egentlig ikke veldig kaldt heller. Så. Jeg er hjemme igjen. Tilbake til menneskene jeg liker aller best, til myk seng, til platene, nintendoen, blomsterkoppene, frisk luft, flammer i peisen, til jul, nyttår og kos, og om en uke - siste semester på utviklingsstudier.

Fordi jeg er veldig dårlig til å gjøre det alle andre gjør, også når det kommer til bloggen, har jeg ikke tenkt til å lage noe oppsummerende 2011-innlegg eller et innlegg om hvordan jeg håper 2012 blir. Men frykt ikke. Jeg har laga min egen lille versjon, som viser noe av det jeg har holdt i henda i løpet av året.

En liten del av skogen.

En liten død krabbe som har hatt et fint liv i havet på Hvaler.

Danske kongler.

Kløvere fra hagen.

Høstblader fra Hong Kong.

Sommerfugl fra Kombodsja.

Her lånte jeg henda til Peter. Han har holdt skjell fra en strand i Hong Kong. Han kom nemlig for å besøke meg. Det gjorde Mamma også. Det var kult og koselig og bra og fint.

I 2012 håper jeg at henda mine får holde en veldig bra ferdig skrevet bacheloroppgave, store fine kopper fulle med te, markblomster, kjærestehånd, mange forskjellige kameraer, blåbær som gjør henda lilla, nintendokontroller, heklenåla jeg har fått av Oldemor, pusekatter fra hjelpesenteret, ja egentlig det jeg pleier å holde. Bortsett fra bacheloroppgaver da, det er ikke akkurat hverdagskost.

Husker dere jeg skrev at jeg håpa på å finne noen fine katter å ta bilder av i Hong Kong? Det har jeg gjort! Ikke ofte, men av og til er jeg så heldig å få møte noen. Da blir jeg overlykkelig. Som regel har jeg støtt på dem utafor sentrum. Og det er jo bra. Jeg ønsker ingen katter et liv i Hong Kong sentrum for å si den sånn. Noen ser rart på meg når jeg tar bilder av dem. En dame som gikk forbi da jeg tok bilde nummer fire sa faktisk "Haven't you seen a cat before?!" Noen mennesker altså... Men se, så fine pusekatter! Min personlige favoritt er katten i fruktesken på markedet. Gjorde dagen min hundre ganger bedre. Dyr gjør meg alltid så glad.

Det snek seg visst inn et hundebilde også.

Og en delfin! I Hong Kong finnes det rosa delfiner! Jeg har vært på delfinsafari to ganger, med en organisasjon som jobber for å redde dem. Det er nemlig færre enn hundre igjen på grunn av forurensning, overfiske, økt båttrafikk og fordi myndighetene bygger der de lever. Flyplassen for eksempel, verdens største kunstige øy, ble bygd mitt i området der delfinene bodde. Denne delfinen er grå fordi det er en baby. Dem blir rosa etterhvert som de vokser. Det er superkult. Og dem er virkelig rosa, ikke bare med rosaskjær. Elsker det.

Dyr er så fine. Faktisk det fineste som finnes. Ta godt vare på dem.

Visste du at 2011 er FNs skogår? Det synes jeg er fint. Målet er å øke bevisstheten om et bærekraftig skogbruk.

Over 300 millioner mennesker bor i skogene rundt omkring i verden. Det gjør også åtti prosent av alle plante- og dyrearter som lever på land. Men mange steder i verden forsvinner skogene veldig fort. Noen steder på grunn av tømmerhogst, noen steder på grunn av palmeoljeproduksjon, noen steder på grunn av kjøttproduksjon, og noen steder på grunn av andre ting. Siden 1950 har halvparten av verdens naturlige skoger blitt borte. Det er veldig trist, fordi skogen er så utrolig vakker. Det lever så mye fint og spennende der, også dyr og planter vi enda ikke har oppdaga. Det finnes utrydningstrua tigere, det finnes planter med medisinske virkninger, det finnes ekorn som kan fly, det finnes fossefall, og det finnes mennesker som kanskje enda ikke har hatt noe særlig kontakt med omverdenen. Bortsett fra at skogen er fin, og at det er dyr og mennesker som bor i den, er det enda en viktig grunn til å ta vare på den. Nemlig at alle mennesker på jorda er avhengig av den for å overleve. Så om regnskogen forsvinner, vil også vi i Norge bli ramma. Skogen (og særlig regnskogen) tar opp CO2en som er i lufta, og omgjør det til oksygen så vi kan puste. Vi slipper jo ut mer og mer CO2, samtidig som mer og mer skog forsvinner. Jeg synes det er ganske skremmende.

Jeg synes alle skal feire de siste seks ukene som er igjen av skogåret med en skikkelig fin tur i skogen. Ta med deg kameraet ditt og dokumenter hvor fin den er. Kanskje du kan klemme et tre også:)

Neste lørdag, 12. november, er det på tide å gå i fakkeltog igjen. Jeg hater at dette må gjøres år etter år, det skulle jo være helt unødvendig. Rundt 800.000 individer er i dette øyeblikk innesperret på livstid, mange med store fysiske og psykiske plager, kun får å bli noens kåpe eller krage. For målet med dette livet i bur er jo å bli drept og flådd. De aller færreste ville satt en hund inn i et bittelite bur for resten av livet. Hvorfor er det greit med en mink eller en rev? Titalls millioner av skattepengene våre går til opprettholdelsen av en grusom og totalt unødvendig "industri" som kun noen prosent av befolkningen vil ha. I fjor var vi over 5600 som viste at pelsdyroppdrett er tull, og i år skal vi (eller dere, jeg er jo i Hong Kong) være enda fler.

Det er fakkeltog i Oslo, Bergen, Sarpsborg, Tromsø, Kristiansand, Trondheim, Ålesund og Stavanger. Trykk på bildet for å vite mer om norsk pelsoppdrett. Jeg vil også anbefale en film på youtube som viser norsk pelsindustri på 1970-tallet. Den er fra 1977, men desverre like aktuell i dag som den var den gangen.

Ingen argumenter kan rettferdiggjøre pelsdyroppdrett. Ingen.

Jeg har faktisk aldri presentert meg selv ordentlig på denne bloggen. Og det er jo litt uvanlig. Jeg har bare presentert alt mulig annet, som for eksempel nintendoen min, mine topp fem disneyfilmer, Peter, boka mi om verdensrommet og The Biking Viking. Sistnevnte er forøvrig mitt personlige favorittinnlegg, som desverre ikke slo an hos publikum av en eller annen merkelig grunn. Null kommentarer liksom, hallo.

Å presentere meg selv. Hvorfor gjøre det nå, to og et halvt år senere? Mest fordi jeg lurer på om jeg har noen nye lesere eller ikke. Jeg mener, enten er det en som aldri får bestemt seg om bloggen min er kul nok eller ikke sånn at bloglovin' vingler mellom ti og elleve, eller så er det faktisk noen nye her, pluss noen som fant noe mer spennende å drive med. Helt greit det altså. Dessuten løy jeg litt. Hvorfor jeg vil skrive et presentasjonsinnlegg er aller mest fordi det er gøy. Her er et illustrasjonsbilde av meg som har det gøy:

Hei. Jeg heter Hanne. Jeg er tjueen år gammel og har det gøy når jeg står på toppen av Hong Kong og håret mitt blåser alle veier. Jeg liker mange ting. For eksempel dinosaurer, store tekopper, mummibøkene, jordbær, verdensrommet, hvaler, reising, disneyfilmer, markblomster, syttitallet, kart, biblioteket, havet, Afrika, kyssing, strømpebukser, skogen, star wars, jenter uten sminke, globuser, krøller, ffk, dokumentarer, matlaging, plater, fremmede katter og fargen grønn.

Jeg har superfine venner og superfin familie, og en superfin kjæreste også, så jeg er igrunn ganske fornøyd. Det jeg ikke er så fornøyd med er hvordan mange andre har det. For å lære om hvorfor verden er som den er og hva man kan gjøre med det begynte jeg på utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, og til sommeren har jeg bachelorgrad. Jeg er aller mest interessert i matproduksjon, og hvordan en vegetarisk og økologisk produksjon både er bedre for miljøet og for matsikkerheten i verden. Det er mange dyr som ikke har det bra også. Derfor er jeg vegetarianer, jobber frivillig hos hjelpesenteret til dyrebeskyttelsen, kjøper ingen dyretesta produkter, er med på demonstrasjoner for dyrs rettigheter, og stemmer på Miljøpartiet De Grønne - det eneste partiet som faktisk bryr seg om dyr. Og om miljø. Hurra. 

Og så tar jeg masse bilder. Noen av dem kan man se om man trykker her. Ellers kan jeg jo komme med litt standard faktaopplysninger som at favorittmaten min er enchiladas og at jeg kommer fra Fredrikstad men bor i Oslo og sånt. Men det er ikke så spennende. Noe som er litt mer spennende er at jeg nå faktisk verken bor i Fredrikstad eller i Oslo, men på andre siden av verden, i Hong Kong. Her ser det sånn ut:

Og så jeg som ikke liker høye bygninger engang. Men jeg liker at det er grønne fjell rundt hele byen. Og strender. Og rosa delfiner. Og buddhister som driver veganrestauranter. Men jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen til jul. Jul er den beste tiden på året. Sammen med sommerferien.

Mest av alt ønsker jeg meg en hund. Og en katt. Og noen høner og en grønnsakshage. Og at alle dager blir som en lørdags formiddag. Dette er en perfekt lørdags formiddag for meg:

Lørdags formiddag er forresten min favorittid i uka. Men det skjønte du vel. Sånn, det var siste fakta om meg. Hvordan er en perfekt lørdags formiddag for deg?

Hei. For noen uker siden var jeg på helgetur til Kina. Det høres jo litt rart ut. Men sant er det allikevel.

Der så det sånn her ut. Seriøst.

Litt kontrast til dette. (Jeg føler meg litt for liten for denne byen.)

Uansett. I Kina, nærmere bestemt i Yangshuo, var det fjell istedenfor skyskrapere. Hurra! Vi var på elvecruise på Li River, besøkte en liten landsby, spilte kinasjakk og uno, kjørte bambusflåter på Oolong River, drakk white russians til under femten kroner, besøkte en grotte med både stalakitter og stalagmitter (og superharry neonlys i alle regnbuens farger som ødela hele grotta), døde nesten hver gang vi skulle gå over veien, og spist banana pancakes til frokost. Vi spiste til og med middag på en veganrestaurant! Elsker buddhistene som driver kaféer og restauranter her.

 
Og så fikk vi hilse på vannbøfler! Høydepunktet med turen. Helt klart. Det aller beste var denne bøffelbabyen, som bare jeg fikk lov å kose med. Den var redd for alle andre. Skjønte nok at jeg aldri ville ha spist den.

Dette er fra landsbyen. Dem bærer alt i slike kurver, og solgte frukt i dem på gatene i Yangshuo.

På et av hostella var det malt flagg på alle oppbevaringsskapa. Men det norske flagget var ikke å se. Så da var det bare å finne fram maling, pensel, nynne litt på nasjonalsangen og sette i gang.

Ganske fornøyd med resultatet må jeg si. Vi fikk til og med lurt inn et lite "AaFK!" og "FFK!" Slettes ikke verst. På dette hostellet bor det også en golden retriever som heter Simba. Han sover hele dagen, og er bare sånn passe glad i å bli kosa med. Så.. Det var det fra Kina. Over og ut.